Kina er hjembyen til silkestoff. Fra perspektivet til arkeologiske funn kan opprinnelsen til kinesisk silke spores tilbake til den fjerne neolitiske perioden. Fragmenter av innenlandsk silke ble funnet på kulturområdet Liangzhu i Zhejiang og kulturområdet Yangshao i Henan. Den viser at for rundt fem tusen år siden, med utviklingen av samfunnet og livets behov, har folk gradvis mestret noen av de originale produksjonsmetodene for å plante morbær, oppdra silkeorm og bruke silke.
I henhold til distribusjonsområdene til silkerelikvier i Kina, er utviklingen av silke relativt tidlig i den midtre og nedre delen av Yellow River, Yangtze River Delta, Sichuan-Shu-bassenget og Sør-Kina. På grunn av ulike historiske faktorer utviklet silkeproduksjonen seg først raskt i den midtre og nedre delen av den gule elven. Etter Wei- og Jin-dynastiene var det hyppige kriger i nord, befolkningen migrerte sørover, og økonomien i sør utviklet seg relativt jevnt. Sentrum av silken forskjøv seg gradvis mot sør. I slutten av Tang-dynastiet ble overføringsprosessen akselerert, og på tidspunktet for Song-dynastiet hadde den i utgangspunktet fullført transformasjonen. Jiangnan-området ble en viktig silkeproduserende region i landet. Under Ming- og Qing-dynastiene dukket det opp mange velstående profesjonelle silkebyer i den sørlige delen av Jiangnan-området, og silkeindustrien fikk ytterligere velstand.
I de fleste dynastier ble silke oppført som en av avgiftskildene, og det ble utstedt påbud for å råde bønder til å plante morbærtrær og oppdrette silkeorm. Utviklingen av produksjonen krever teknologisk fremgang. I Kinas historie har suksessen til ulike dyrkingsmetoder av morbærtre, spesielt fremveksten av podede morbærtre, fremmet høykvaliteten og høy avkastning av morbærblader. Å rulle bil fra hånd til fot, silkevev fra hånd til heddle til fot, og oppfinnelsen av beam heddle jacquard-maskin, malutskrift i stedet for manuell tegning, etc., forbedret arbeidsproduktiviteten til silkeindustrien betraktelig.
På grunn av den utmerkede ytelsen og den dekorative effekten til silke, er den spesielt foretrukket. Storslåtte silkekostymer har alltid vært symbolene på det luksuriøse livet til adelen og kongelige. Og dette førte også til det forseggjorte arbeidet med offisiell veving og utvikling av high-end produkter.
Kinesisk silkestoff er også kjent over hele verden som et tradisjonelt eksportprodukt. Allerede rundt 500-tallet f.Kr. begynte kinesisk silke å spre seg til utlandet sammen med sin produksjonserfaring og teknologi. Samtidig åpnet det også for"Silke Road" som forbinder forretningstransaksjonene mellom Asia og Europa og"Maritime Silk Road" som forbinder Sørøst-Asia, Europa, Afrika og Latin-Amerika.